(Dette er et viktig skriv om mental helse, skjermtid debatten, og utenforskap. Det er fint om du tar deg tid til å lese.)
Hvorfor føler mange gamere at de «kaster bort tiden» etter noen timer i dyp fordypning?
Det er klart og barn eller unge voksne, eller voksne dømmes for å game. Dette er noe ikke mange er klar over.
Kanskje man er gamer selv og du sitter og spiller, så plutselig slår tanken inn:
» Hva er det jeg egentlig gjør? «
» Burde jeg trent, studert, fikset noe og skulle vært mer produktiv? «
Hvorfor Gaming ikke er et misbruk av tid
Denne tanken utløser ofte en stille skyldfølelse. Innenfor positiv psykologi kalles det Angst, og Stress. Ja, disse to ordene har vi hørt før. Det er noe de også føler selv om de gjør det de liker eller har i uansett interesse eller personlighet. Men i positiv psykologi, regnes Stress og Angst, som noe vi får avhengig av mange faktorer i den individets liv. Det kan da for eksempel være: I hvilket grad man har god eller dårlig Økonomi, om det du gjør er Samfunnsnyttig, Hvor mange og positive Tilbakemeldinger man får, Venner og Familie man har, osv. Alle faktor som en opplevelse av Sammenheng. (InFlow24)
Gaming kan oftest regnes er et passivt «Escape» som en flukt fra virkeligheten. Til de som har sett den Oscar belønte dokumentaren, det som gjeldte for «Ibelin» og Mads i virkeligheten, gjelder for andre også! Og der man ikke nødvendigvis, er fysisk begrenset. Det er veldig viktig å tenke på når du tenker over Gaming.
For mange blir det en indre konflikt, forsterket av samfunnets syn på hva som teller som verdifullt eller voksent.
Fordi det er er lett å bli dømt, du blir dømt for hvor mye du har, hvor aktiv du er, det materialistiske. Tja selv, NAV kan gjøre det, eller venner, eller arbeidsgiver. Kanskje du og gjør det uten å tenke deg om.
Enkelte føler et konstant press fra hverdagen som egentlig aldri finner hvilestunden. Plutselig må du gå deg en tur, eller ta isbad, noen får hjerte problemer.
Så hvis du tenker over det regnes Gaming som et slags «Nå er jeg på SPA» tankegang, der sjelen også avkobler i noe du liker. Det er samme som om du skulle også være i Friluftsliv. For hva er egentlig natur? Jo vi er også en del av samme natur og alt vi skaper kommer fra samme sted. Men det er jo forståelig om ikke Gaming og en skjerm regnes som natur. For det er nok litt anderledes, men om det er godt for oss eller ikke? Det er en balanse gang i Gaming også.
Man kan faktisk bli dømt for å være mye i Friluft også. Og dersom du ikke gjør noe ut av det eller er vellykket kan man da få angst og stress, spesielt om du blir dømt for det.
Men hvor kommer egentlig denne skyldfølelsen fra?
Verdiskaping og presset på å “yte”
Vi lever i et samfunn der verdi måles i hva du produserer, eier og oppnår som sagt. Du blir vurdert etter jobb, utdanning, CV-bilde, stillings tittel og travelhet/aktivitet. Noen fagfolk kategoriserer mangel på dette også knyttet til adferd som uregulert, og hos voksne. Som er fryktelig uheldig og stigmatiserende.
Det skapes et inntrykk av at tiden bare er verdifull når den brukes «fornuftig» altså slik andre mener og tenker om det. Og tilslutt sitter motparten og husker hva den sa, og hvordan den fikk til å føle deg.
Det er jo kommunikasjons utfordring og hvordan man bruker nå det. Det er kjempe viktig! Samtidig så er det ikke egentlig en samfunnsutfordringen, det er bare sånn samfunnet er og der folk må få lov til å være seg selv eller ha egne meninger og man kan bare ikke være alt vitende på alt. Men for denne tilfelle passer ofte ikke Gaming inn i bildet… Vel! enn så lenge!
I Norge ser mange fortsatt på Gaming som en barnslig hobby – en form for «tidsfordriv».
Men det er et feil bilde. For forskning viser at Gaming er langt fra bortkastet.
Det du derimot ikke vet er at E-Sport og Gaming er langt mer utbredt enn du er klar over, selv hos de som du kanskje tror ikke Gamer!
Mange dog spesielt voksne pleier ikke å snakke om det litt for frykten av å nettopp, bli dømt for det. Og tro meg det finnes 50 + år gamle damer/menn som gamer, og mottar en del hets fra yngre gamere også. Det finnes! Og det er en unødvendig kommunikasjon alle må jobbe med også.
Gaming som mental restitusjon
En studie av Leonard Reinecke ved Hamburg Media School (publisert i Journal of Media Psychology) viser at gaming faktisk er en av de mest effektive formene for mental restitusjon og særlig for mennesker med lav energi eller høy arbeidsbelastning.
Der TV-titting gir passiv avkobling, gir Gaming aktiv gjenvinning: fokus, umiddelbar tilbakemelding og en følelse av kontroll. Dette styrker stressmestring, angst regulering og selvtillit og det bygger mestringsfølelse. Så dersom vi undersøker Positiv Psykologi, dekker altså gaming på nødvendig faktorer som:
Faktorer som påvirker flyt, angst og stress i Gaming handler i stor grad om balansen mellom helse, samarbeid, kontroll og mening. God fysisk og mental helse gir bedre konsentrasjon og motstandskraft mot stress, mens samarbeid og tydelig kommunikasjon i spillmiljøer styrker trygghet og samhold. Klare roller og realistiske mål gir struktur og forutsigbarhet, samtidig som følelsen av kontroll over egen utvikling reduserer uro og fremmer mestring. Når Gaming oppleves som meningsfullt gjennom læring, fellesskap eller konkrete resultater øker motivasjonen og trivselen. Samtidig bidrar passende utfordringer, tilbakemeldinger og sosial tilhørighet til å skape flyt, der fokus og engasjement erstatter stress og prestasjonsangst. Til syvende og sist viser forskning at Gaming, når det utøves balansert og bevisst, kan være en kilde til utvikling, læring og psykisk stabilitet ikke bare underholdning.
Noen ganger er bare det å prate med en venn i Gaming, veldig viktig for vedkommende, akkurat som om du på jobb skulle si Hei! til en kollega som kanskje ikke har det så bra om dagen. Så til du som er gamer og hører på! Meld deg hos oss, sendt oss melding eller begynn med sosial gaming.
Og la meg bryte inn å komme med et eksempel da artikkelforfatteren selv kan kjenne seg igjen i etter mange år med friluftsliv, og drift av egen nettbutikk. Man skulle og tro at 30 år erfaring i Friluftsliv er positiv for deg? Og det er det for all del, personlig elsker jeg Friluftliv og kunne klart meg flere dager alene der. Men det hender man blir dømt for ikke å være “god nok”, for å bruke for mye tid ute, eller det å steke en sjelden biff på bålet som av og til som havner på en YouTube video uker etter på. Mens hjemme er det er travelt hjemme, når forfatter var ute for «å jobbe» fikk jeg og kritikk for å bruke tid på det, istedenfor å hjelpe til hjemme tross jeg hadde spurt om det var greit at jeg dro. Samtidig møter man ofte konkurranse fra andre friluftslivs aktører som helst ikke vil ha deg der – rett og slett fordi du oppleves som en konkurrent. Så selv med Friluftsliv som bransje blir man dømt.
Så for en elev, student eller arbeidstaker under konstant press (som var mitt eksempel), kan et par timer Gaming være det som gir balanse. Det er et fornuftig stress dempende verktøy, ikke et problem. Eller et frykt der de som er kritiske til skjerm bruk omtaler det noen ganger som dessverre og uheldig. Det viser seg at mange kommunale Ungdoms veiledere stadig konsentrerer seg om Gaming, og det blomstrer i kommuner behov også. Derfor ser du også E-Sport klubber over alt. Dog mange som Dera E-Sport er også frivillige og andre ikke.
Kommuner har ønske av frivillighets baserte ordninger hvorfor er det slikt?
Gaming er kultur! Ikke lenger barnelek
Gaming er ikke lenger et leketøy, men en moden kulturform som har vokst sammen med oss. For mange som ikke har dette som interesse kommer da som et skepsis.
I dag er den gjennomsnittlige gameren 32 år, og over halvparten er yrkesaktive voksne.
Spill i dag rommer alt fra politikk, filosofi og musikk til følelser, strategi og etikk. Altså det svært mange med Master og Doktorgrader som jobber i spill og underholdingsbransjen. Litt fordi de har lyst til å skape noe kult. Og noen ganger blir det mesterverk ut av det også! Det til tross at det kan være litt vanskelig å se i enkelte type spill. De er digitale verdener fulle av narrative, karakter utvikling og kunstnerisk uttrykk – en fusjon av litteratur, film, musikk og design.
Å dømme Gaming som «barnslig» er derfor like absurd som å kalle film eller bøker sløsing med tid.
Bærum og Asker kommune viser kommunale tall at en av fire ungdommer nasjonalt ikke fullfører videregående skole, og i Asker alene står 11% av unge mellom 16 og 25 år utenfor både jobb og utdanning – det vil si over 1000 ungdommer. Bærum har lignende utfordringer; NAV Vest Viken rapporterte nylig at rundt 18-19% av unge voksne (20-29 år) i våre kommuner er i «utenforskap». I kommunens nettverk og Næringsforeninger popper det opp presentasjoner som viser alvoret enten det er NAV som presenterer eller andre.
Så hvorfor er Sosial Gaming og eller organisert Gaming viktig videre da?
Den økonomiske og kulturelle kraften
Gamingindustrien er i dag verdens største underholdningsindustri nå langt større enn musikk- og filmbransjen til sammen. Men fortvil ikke fordi musikk og film finnes i spill også. Og! enkelte tifeller kan spillere selv til og med skape egne filmer i spill også med musikk. YouTubere med Spillfortelling er et typisk eksempel for dette, noe som også btw. bidar til at mange bruker nettopp tid på å se på Streams og YouTube.
Mens film tjener rundt 80 milliarder dollar og musikk 30 milliarder, omsetter spill for over 200 milliarder dollar årlig (Newzoo, Global Games Market).
Dette skjer fordi spill skaper verdi og mening for millioner av mennesker.
De er ikke bare produkter – de er kulturelle opplevelser, læringsarenaer og sosiale møteplasser. Så når du ser dine barn se på slike videoer, spør! lær! og engasjer deg som voksen! Det kan ha så mye å si for en foreldre, isteenfor å være kritisk.
Den sosiale dimensjonen, Og Samfunnets faktiske utfordringer
Gaming er også en sosial plattform. Og så kan man tenke seg hvorvidt de som er skjem kritiske egentlig bruker nok tid i inkludering, og forstå eller ville forstå individer om nettopp bruker frivillig tid på skjerm. Ofte tyr de kritiske til frykt kultur og kilder som kan og mot kommenteres. Men det riktig nok, så finnes det mange forsker baserte artikler som går begge veier. Personlig dog, mener jeg det er en balanse gang mellom å bruke skjerm, og ikke bruke skjerm. Som alt i livet. Trener du for mye kan du og få skader, eller utvikle en usunn relasjon og forventinger til kroppen din. Er du får mye ute i friluftsliv, blir du for avkoblet av samfunnet og tjener kanskje ikke penger nok, er du for skjerm kritisk kan du risikere at du dømmer andre og foreldre og at dine barn for en ekstremt behov for å se på skjerm uansett hva som måtte gå på TV. Spiser du for mye kjøtt og ikke salat eller omvend så…. Som sagt, en balanse gang.
Gjennom Platformer som Discord, Steam og Twitch møtes mennesker unge og voksne som danner vennskap, samarbeider og lærer av hverandre.
I Spill som Minecraft, DayZ, Rust, Counter-Strike og Scum bygger lagånd, kommunikasjon og samarbeidsevner. Så det er ikke uten grunn at arbeidsgivere nemlig rekrutterer fra disse miljøer.
Mange av dagens barn og ungdommer får sitt første nettverk, sin første lederrolle og sitt første lagarbeid gjennom gaming.
Det er sosial læring i praksis og ofte mer inkluderende enn tradisjonell idrett.
Hvor finner vi mange av de unge voksne da? Vel det er enten på Sosiale Plattformer, eller på «kjellerne» å Gamer, litt fordi også tilbudet ikke finnes.
Gaming og samfunnets behov
Spilltrening utvikler også ferdigheter samfunnet faktisk trenger. E-Sport Forbund og klubber både private og idretts baserte BLOMSTRER og stillinger i det offentlige som etterspør dette.
Forsvaret rekrutterer gamere til dronestyring og cyber-operasjoner.
Politiet, etteretning og NSM bruker gaming-inspirert trening til cyberkriminalitets-forebygging, pussig nok de etterlyser og private frivillige organisasjoner som hjelper, slik at barn og unge havner heller hos trygge voksne.
IT-bransjen, kreative næringer og spill utviklingsfirmaer etterspør kreativitet, strategi og digitale ferdigheter – alt som trenes i spill.
Norge har også en av de største kompetanse områder innenfor C++/Python koding, og sivil ingeniører, samtidig finnes det også andre bransjer som Medie og design som er økende.
Men alt dette er faktisk også delaktig part, av det man kaller «Det nye Industrielle Revolusjonen», der det digitale, KI er i fremgang men også forhåpentligvis større evne for oss alle til å dømme mindre, og se på oss selv noe som ja er vanskelig også pga. krig, og konflikter som vil mest sannsynlig alltid være der også dessverre. Konkurranse er sunt er mange som mener, men vi håper å det blir i sunn form da verden blir stadig mindre og der det vi kan og takke i bare populasjon vekst, men også digitale informasjonsflyt.
Spill som psykisk helsevern og konklusjon
Gaming kan være en livsforbedrende praksis.
Det gir tilhørighet, mening og sosial støtte for særlig for unge som sliter med utenforskap, eller som føler seg ikke hjemme.
I trygge rammer, slik som gjennom Dera E-Sport, blir gaming et lavterskel tilbud for mestring, fellesskap og forebygging av utfordringer. Basert på Positiv Psykologi vet vi at det er også en karriere å være E-Sport utøver.
Spill er ikke bare virkelighetsflukt men det er virkelighets bearbeiding.
Gaming er ikke et misbruk av tid.
Det er egenomsorg, læring, fremtid og kultur.
Når du gamer, trener du hjernen, bygger nettverk og får et pusterom i en presset hverdag.
Meld deg på vår nyhetsbrev, for å holde deg oppdatert!